Hva er rart i norsk?

Publisert: 2018-10-30 12:03:50
Kategori: Norsk som andrespråk

Av Marie Aalen

Hvis en elev starter en personlig epost med «Hvordan er du? Jeg er bra» må vi være raskt ute med å forklare at selv om man sier det sånn på engelsk, får det en litt annen betydning direkte oversatt til norsk.

Men vi er ikke alltid oppmerksomme på hvor mange av uttrykksmåtene vi har i norsk, som lett kan være uforståelige eller misforståes av andrespråksinnlærere. Er vi sikre på at elevene virkelig forsto hva som mentes med «å ha god tid» når vi leste en tekst om det i klassen?

NORSK SKILLER SEG UT: Det som er selvsagt for morsmålsbrukerne, er ofte ikke så selvsagt for elevene. FOTO: Inger Kristin Hognestad

På jakt etter «det rare»

Når vi forbereder oss til undervisningen, er det alltid lurt å nærlese teksten vi skal gjennomgå nøye på jakt etter hva som kan være «rart» i teksten, enten der er ord, uttrykksmåter eller grammatikk. Etter hvert som vi underviser, vil vi få mer og mer erfaring med å se hva som må forklares og øves. For det som er selvsagt for oss, er ofte ikke så selvsagt for elevene.

Språk uten «heter» og «har»

Har du for eksempel tenkt på at mange språk mangler verbet «heter»? I de fleste språk sier man heller «mitt navn er..» eller «jeg kalles» eller «de kaller meg». Er det kanskje derfor elever ofte sier: «Hva betyr det på norsk?» istedenfor «Hva heter det på norsk»? Et annet verb som mangler i mange språk, er «har». I flere språk, som russisk, hindi, urdu og arabisk brukes formen «hos meg er..» isteden. Dette kan være forvirrende for andrespråksinnlærere som ikke kjenner til vest-europeiske språk fra før.

Rarest i verden

På nettsiden Corpus Ligvuistics, Se: WALS http://idibon.com/the-weirdest-languages/ finnes det en oversikt over verdens rareste språk, i betydningen hva som er mest uvanlig. Her viser det seg f. eks. at det å lage ja/nei-spørsmål ved å sette verbet først i setningen, er temmelig uvanlig. Bare 1,4 % av språkene setter verbet først i spørsmål slik norsk, tysk og engelsk gjør. De fleste språk har nemlig en spørrepartikkel som de setter inn for å vise at det dreier seg om et spørsmål, som kya på urdu og hal på arabisk.

Flere eller færre pronomen?

Å sette personendelser på verbene istedenfor å bruke pronomen er vanlig. Bare 10 % av de undersøkte språkene bruker pronomen. Pronomenene er heller ikke fordelt på samme måte, noen har flere (som arabisk med han- og hunkjønn også i 2. person), og noen har færre (som urdu, finsk og tyrkisk med ett pronomen for han og hun). Problemet med at mange språk ikke er kjent med bestemt og ubestemt form på sitt språk, er velkjent.

SOV vanligere enn SVO

Når det gjelder ordstilling, er det 35 % av språkene som har subjekt – verbal – objekt (som norsk), mens 41 % har SOV, nemlig hovedverbet til slutt. Inversjon som vi har i norsk, er veldig sært, i den grad at det er lett for norske ungdommer å svitsje over til «feil» ordstilling når de snakker norsk multietnolekt (såkalt kebabnorsk), mens det krever hardt arbeid for våre deltakere å automatisere «verbet på plass nummer to».

Men i tillegg er det altså alle uttrykksmåtene. Hvis du sier at du har «dårlig tid»* når du møter en elev på vei til bussen, kan det være hun blir litt mer bekymret for deg enn det du hadde tenkt deg.

(*) Overført fra engelsk "having a bad time" kan det misforstås som "det går ikke så bra". 

___________

Marie Aalen er redaktør for NorskPluss-serien og har vært lærer ved Oslo Voksenopplæring Rosenhof i 30 år. Hun har lang erfaring i å undervise i og bruke digitale språkkurs. Marie Aalen har nordisk hovedfag og norsk som andrespråk i fagkretsen.

 

 

Del innholdet

You must be register

Klikk her for å registrere

Legg til en kommentar