Endelig system på særskilt norsk for de minste

Publisert: 2015-11-22 12:29:32
Kategori: Norsk som andrespråk

HØYDEN IKKE NOE HINDER: Elevene i første ivrer etter å gjøre oppgaver på tavla. Først må de opp på en stol. Lærer Sandra Ringdal følger nøye med. Foto: Sverre Christian Jarild

Hege Opheim har mange års erfaring som mottakslærer i Oslo og Nes kommune. Hun mener flere lærere i norsk som andrespråk bør få øynene opp for læremidlene NorskPluss Barn og NorskPluss Ungdom

11 elever på 11 nivå

I Nes hadde Opheim aleneansvar for en klasse med 11 nyankomne elever to timer om dagen. Allerede dag 2 introduserte hun elevene for NorskPluss Ungdom nettressurs.

Jeg hadde 11 elever på 11 ulike nivå. Som lærer følte jeg at jeg hadde et redskap hvor jeg enkelt kunne differensiere og kartlegge, sier Hege Opheim.

Nå bidrar hun til å systematisere opplæringen i særskilt norsk ved Slemdal skole i Oslo. De yngste elevene jobber med NorskPluss Barn. Elever fra 4.-7. trinn har også tilgang til NorskPluss Ungdom.

Tegneseriefigurer får barna i tale

I DYP KONSENTRASJON: Førsteklassinger med særskilt norsk på Slemdal får mellom 2 og 4 timer ren norskopplæring per uke. Foto: Sverre Christian Jarild

I DYP KONSENTRASJON: Førsteklassinger med særskilt norsk på Slemdal får mellom 2 og 4 timer ren norskopplæring per uke. Foto: Sverre Christian Jarild

Elevene klikker på skjermen der en morsom robot lyser mot dem.

«Det er en penn», sier roboten.

Barna i første ler godt. Det er morsomt når roboten i animasjonen setter feil navn på ting. De vet jo at han peker på et viskelær og ikke en penn. 

Etterpå snakker de med lærer Sandra Ringdal om hva de har sett, og øver muntlig to og to på samme situasjon.

– Animasjonene hjelper elevene til å se språket i kontekst. De ser barna i NorskPluss Barn snakke, kle seg ut, synge, opplever dem i klasserommet...Filmsnuttene stimulerer dem til å prate, sier den entusiastiske læreren.

Når elevene har gjort de selvrettende oppgavene på pc, gjør de oppgaver i arbeidsheftet.

Dypdykk i språket

Slemdal skole har relativt få elever med særskilt norsk sammenlignet med de fleste Oslo-skoler. Men også her er overflatespråk en utfordring.

– Selv om det er en såkalt «vestkantskole» med høyt utdannede foreldre, så ser vi også hos oss behovet for å tette hull til elever som allerede kan en del norsk, sier Opheim.

Del innholdet

You must be register

Klikk her for å registrere

Legg til en kommentar