Mer samtale og fordypning med digitaliserte norskkurs

Publisert: 2018-05-03 10:48:30
Kategori: Norsk som andrespråk

Av Marie Aalen

Da jeg skulle starte med å lære meg spansk for en del år siden, søkte jeg etter digitale læringsressurser. Det jeg fant, gjorde meg begeistret. 

Både interaktive oppgaver og videosnutter ga meg en helt ny mulighet til å få umiddelbar tilbakemelding på språkkunnskapene mine, øve flere ganger på grammatikken og teste ut lytteforståelsen min. Siden har jeg lært flere språk på denne måten. Erfaringen har vært kjærkommen i arbeidet mitt som lærer og forfatter av nettbaserte læremidler i norsk som andrespråk.

Digitalisert norskkurs på Oslo VO Rosenhof

FRIGJØR TID: Fra et "digitalisert norskkurs" på Oslo VO Rosenhof. Marie Aalen bruker digitale læremidler systematisk for å frigjøre tid til skriftlig og muntlig produksjon på skolen. Foto: Sverre Christian Jarild. 

Mer tid til muntlig og skriftlig trening i klassen

Vi vet at for mange elever er det skrivedelen på norskprøvene som er vanskeligst å bestå, mens noen av de raske elevene som går fort igjennom et læremiddel, kan mangle tilstrekkelig med muntlig trening til å bestå muntlig. Derfor føler mange at de skulle hatt mer tid til både muntlig og skriftlig trening den tiden de er i klassen. Tiden strekker ofte ikke til nettopp til dette fordi læreren må prioritere tekstgjennomgang, gjennomgang av lekser, lytteøvelser osv.

Det siste året har jeg brukt NorskPluss B1 og NorskPluss B2 på Oslo voksenopplæring Rosenhofs "digitaliserte norskkurs". Dette er læremidler jeg selv har vært med på å utvikle hvor alle oppgaver og tekster er samlet i nettressursen. Med nettressursene har jeg kunnet prioritere muntlig og skriftlig trening, samt forklaring av vokabular og grammatikk på skolen, mens deltakerne har jobbet med lytting, lesing og interaktive oppgaver hjemme.

Grammatikk hjemme og på skolen

Når leksene er selvrettende, trenger ikke klassen bruke tid til å lese opp riktig svar fra arbeidsboka etter tur. Nettressursen fungerer som en hjelpelærer som retter deltakernes svar, og ikke minst lagrer svarene, slik at både lærer og elev kan følge med på hva som er gjort og hvordan. Nøkkelen til at dette skal fungere bra, er at oppgavene har gode grammatikkforklaringer. Når elevene skal gå i gang med oppgaven hjemme, gir en god grammatikkforklaring med eksempler muligheten til å tenke over forklaringen for så å bruke den i oppgaven. Fasiten kan brukes hvis man står fast, og i motsetning til en arbeidsbok der man skriver svarene inn, kan oppgaven gjøres om igjen til man klarer den uten feil.

Hvis oppgavene inneholder repetisjon av kjent stoff, kan læreren gi oppgavene i lekse uten nærmere forklaringer på forhånd. På skolen dagen etter går klassen gjennom oppgavesidene og læreren sjekker om det er noen som trenger mer øvelse. Hvis grammatikken er ny eller vanskelig, bør læreren introdusere det nye på skolen før leksen gis. Tilbake på skolen neste dag begynner så det virkelig viktige arbeidet: Å bruke det man har lært om i oppgavene til å lage sine egne eksempler.

Mens deltakerne skriver eksemplene ned, må læreren gå rundt og sjekke, og på den måten forsikre seg om at de har forstått hvordan ord og uttrykksmåter skal brukes. Som avslutning kan elevene gjerne lese sine forslag for hverandre to og to, og gjerne en setning hver i samlet klasse, eller forslag kan skrives i fellesskap på den digitale tavla.

HJEMMEARBEID: Det er enkelt å gi hjemmelekse ved å si hvilke sider i kapitlet som skal gjøres. Deltakerne jobber typisk med lytting, lesing og interaktive oppgaver hjemme. Nettressursen tar vare på svar og resultat.

Lesestøtte

En annen fordel ved et digitalt læreverk som NorskPluss B1 og B2 er at nye ord i lesetekstene har klikkbare ordforklaringer, som gjør det lettere for deltakerne å forberede seg på leseteksten hjemme, uten å måtte slå opp for mange ord i ordboka. Det at det er lyd til tekstene, kan gjøre lesingen lettere. Man kan øve lytteforståelse og få muntlig trening og styrke hukommelsen ved å lytte og gjenta. På skolen bør tekstene gjerne leses en gang til, slik at læreren kan rette på uttale, forklare ord ytterligere, og ikke minst, få tid til spørsmål og samtale i par, grupper og plenum.

Lytteferdigheter

I NorskPluss B1 og B2 er tekstutskriften til lytteøvingene tilgjengelig i kurset, og eleven kan selv kontrollere forståelsen ved å sjekke teksten i etterkant. Det er en fordel at lytteøvelser ikke bare går ut på å få med seg litt av innholdet i en flervalgsoppgave, men at man oppmuntrer til å få med seg hele teksten. Slike lytteøvelser kan normalt ta 30-60 minutter av skoletiden, og arbeid hjemme gjør at de som trenger å høre lyden flere ganger, får anledning til det. I klassen blir det da frigjort tid til lytting til dagsaktuelle videoklipp enten det er nyheter eller fra Youtube. Å velge en to minutters videosnutt som lukediktat og utgangspunkt for læring av nye ord og samtale, kan være et verdifullt tilskudd til undervisningen som mange ellers ikke har nok tid til.  Videre kan det nå være lettere å finne rom til å sette av en skriveøkt på skolen hver uke, siden mange elever sliter med å skrive tekster hjemme.

Færre bundne oppgaver på skolen

Interaktive oppgaver gjør det altså lettere for læreren å gå et skritt videre fra de bundne oppgavene og øve på den frie muntlige og skriftlige produksjonen som er nødvendig for å bestå norskprøvene. I tillegg gjør lagring av resultater det mulig å følge opp hver enkelt elevs prestasjoner i detalj. Sist, men ikke minst gir et digitalt kurs større mulighet for differensiering fordi hver enkelt elev har tilgang til alle deler av læremiddelet hjemme og kan bruke mer tid etter behov.

 

Marie Aalen er redaktør for NorskPluss-serien og har vært lærer ved Oslo Voksenopplæring Rosenhof i 30 år. Marie har lang erfaring i å undervise i og bruke digitale språkkurs. Hun har utvikla kartleggingsprøver i norsk for Oslo VO Servicesenteret. Marie Aalen har nordisk hovedfag og norsk som andrespråk i fagkretsen.

Relaterte innlegg

Del innholdet

You must be register

Klikk her for å registrere

Legg til en kommentar