Av Marie Aalen
Noen ganger kan norskkurset være en forløsende faktor for deltakere som har mye på hjertet. Selv om vi har hovedfokus på argumenterende tekster på B1/B2-prøven, bør det å vekke skrivelysten i seg selv være et mål for oss som lærere.
MED SKRIVEGLEDE SOM LÆRINGSMÅL PÅ B1/B2: På samme måte som lystlesing er veien til gode leseferdigheter, er «lystskriving» en vei til gode skriveferdigheter. FOTO: Sverre Chr. Jarild
E-post til en venn
Argumenterende tekster kan virke uinspirerende på mange i starten, det føles mer som en teknisk øvelse man skal igjennom for å klare norskprøven.
«Skriv en e-post til en venn om..» opplever jeg er en oppgavetype som for mange føles lettere enn bare «skriv en tekst om..» Med skriv en e-post til en venn åpnes det for en mottaker som eleven er kjent med og glad i, og ønsket om å forklare denne personen om sine tanker, gir mer spontan skriveglede enn når det ikke er noen personlig mottaker annet enn læreren. Men læreren kan gjennom denne oppgavetypen få en unik tilgang til elevenes tanker om det de har lært på skolen og opplevd i Norge:
1) Hei vennen min.
Jeg håper du og familien din har det bra. Jeg vil gjerne fortelle deg om hvordan det er å være eldre i Norge.
Nordmenn er heldige som har et utmerket omsorgssystem for eldre der staten tar seg av dem, i motsetning til situasjonen i Syria, hvor det mangler omsorgstjenester for eldre.
De fleste eldre i Norge bor i sitt eget hjem ...
2) Hei kjære venn
Nå er det litt mer enn ett år siden jeg flyttet til Oslo. Her er livet helt annerledes enn det var på asylmottaket i Nord-Norge. Her kan jeg si «jeg er i Norge»!
Alt var annerledes for meg, og noe er fortsatt sånn, fra været og klimaet til folk og livsstilen, og ikke minst systemet. Men først og fremst var det språket som var det rareste og helt uforståelig, og du husker vel at det var mitt mareritt …
Ordtak
Ordtak, som jeg pleier å ta opp i forbindelse med gjennomgang av Norges historie, kan være forløsende på elever fordi de uttrykker allment kjente erfaringer:
3) … Alle barna måtte legge seg før klokka 20.00. Etter at vi hadde sagt god natt til alle, gikk vi til rommet vårt. Mamma fulgte oss til rommet. Etter at vi hadde lagt oss i senga, slo hun av lyset og låste døra. Vi ventet og hørte at hun gikk tilbake til stua. Vi sto opp og jeg gikk for å slå på lyset. Vi begynte å prate, noen ganger spille kort og andre spill. Men når vi hørte henne i gangen, løp vi for å slå av lyset og lot som om vi sov. Hun tittet inn og gikk tilbake. Noen ganger listet hun seg til rommet vårt og fant oss i midten av en prat. Vi fikk som straff å stå på knærne i skammekroken i tjue minutter.Når jeg husker dette, må jeg smile. Derfor sier jeg: Når katten er borte, danser musene på bordet.
Når enden er god, er allting godt, og uttrykket «hell i uhell» kan utløse mange minner om da ulykken nesten var ute:
4) I Tyrkia møtte jeg en venn som kjente en mann som kunne ta meg til Europa, men jeg måtte betale penger til ham … Etter tre dager kom han plutselig, og sa: Du må dra i natt. Da ble jeg veldig glad, fordi jeg skulle dra samme dag. Om natta gikk vi sammen til stranda, ogder lå dette skipet. Akkurat da jeg skulle bli glad, så jeg en liten båt, dessuten var den litt ødelagt, og jeg husker at det var et veldig dårlig øyeblikk i livet mitt.
Jeg: Hva er det?
Han: Hahahaha, det er båten som jeg snakket om.
Jeg: Er du gal, du snakket om et stort skip.
Han: Jo, men jeg har et problem med det skipet nå, derfor byttet jeg til denne båten.
Jeg: Åhhh, men det er ikke trygt.
Han: Ikke tenk på det.
Jeg: Er du dum, hvordan skal jeg ikke tenke på det, dette er livet mitt, i tillegg sa jeg at jeg ikke kunne svømme.
Han: Ikke snakk så høyt. Dersom du ikke vil dra nå, skal du miste alle pengene som du ga meg.
Jeg: Du lurte meg, jeg skal gå til politiet.
Han: Gå og gjør hva du vil.
Da forlot jeg ham og ble ikke med. Etter to dager hørte jeg at en båt hadde gått ned på havet for to dager siden, da jeg spurte om det, var det den samme båten.
Da takket jeg Gud, og sa: Det var virkelig hell i uhell.
Jeg har opplevd at elever som ellers nesten aldri skriver, har fått skrivelyst av akkurat dette ordtaket. En elev som nylig hadde fått en sønn etter at kona hadde hatt en lang og vanskelig fødsel, skrev en tekst om det og avsluttet slik:
5) Endelig kom babyen vår og solskinnsdagen vår fordi da vi så babyen, glemte vi alt. Når enden er god, er allting godt.
Norske ordtak kan inspirere enkelte til å skrive tekster med utgangspunkt i ordtak fra eget språk, og denne eleven kalte stilen sin "Etter hver mørk natt har vi en solskinnsdag".
Fortell om minner
Noen elever blir inspirert av å fortelle om minner, f. eks.: Fortell om barndommen din:
6) Slik kan jeg beskrive barndommen min: Den var veldig morsom og rar på en gang! Jeg gjorde de tingene som bare gutter gjør i vårt samfunn. Jeg vil aldri glemme den dagen jeg klarte å klatre opp i et tre. Det var et stort, høyt morbærtre i bakgården til naboens hus. Jeg og venninnene mine ville ha noen av fruktene..
Eller: Fortell om en person du aldri kan glemme:
7) En dag gikk jeg inn i en restaurant og satte meg. Da kom en servitør. Men jeg sa til henne at jeg skulle vente på noen, for jeg hadde ikke penger. Heldigvis kom en pakistansk mann og satte seg ved siden av meg. Så spurte han meg hvorfor jeg ikke hadde bestilt mat eller noe å drikke. Fordi jeg ikke hadde penger, sa jeg til ham. Stakkars deg! sa han. Jeg var heldig at han kunne snakke engelsk. Etter at vi hadde spist sammen, ble jeg med ham hjem. Så fortalte jeg ham alt som hadde skjedd med meg. Til slutt begynte jeg å jobbe som skredder på hans fabrikk ... Rashid er en person som jeg aldri kan glemme.
Sanger
Eleven som skrev den novellen som dere får et utdrag av under, ble inspirert av en sang av Delillos, Glemte minner, som vi spilte i klassen. I den selvbiografiske novellen, som er på åtte sider, kan jeg se at han har tilegnet seg mange av de språklige detaljene som vi jobbet med på NorskPluss B1-kurset. Å skrive om de siste dramatiske minnene han hadde om sin far, virket både litterært og mentalt forløsende på denne eleven. Teksten fins i sin helhet i Modul 11B i NorskPluss B2.
8) Jeg har alltid lurt på hvorfor man husker de vonde minnene mer enn de gode minnene.
Det verste og vanskeligste i hele mitt liv skjedde med meg og faren min for syv år siden da vi dro sammen til byen. Jeg skulle på universitetet, og faren min skulle på sykehuset for å få medisin mot kreft. Faren min var ganske høy med en slank kropp og mørkt hår, og han var ofte i godt humør, og det var det som gjorde at alle naboene våre likte ham så godt. Men denne fryktede sykdommen gjorde ham svak, og kroppen hans ble tynn.
Selv om faren min hadde vært syk i flere år, var han tålmodig og sterk, og ingen visste at han hadde mye smerter, og spesielt at det var vanskelig å gå på sykehuset for å få medisin på grunn av krigen. Selv om jeg var den yngste sønnen, fulgte jeg ham ofte for å få behandling på sykehuset, for de andre søsknene mine var litt redd for at det skulle skje noe alvorlig. Men det var ikke jeg.
Men vi visste ikke at denne dagen, 7/11 - 2012, skulle bli den verste dagen for oss da to soldater stoppet oss for å sjekke legitimasjonen vår…
Marie Aalen er redaktør for NorskPluss-serien og har vært lærer ved Oslo Voksenopplæring Rosenhof i 30 år. Marie har lang erfaring i å undervise i og bruke digitale språkkurs. Hun har utvikla kartleggingsprøver i norsk for Oslo VO Servicesenteret. Marie Aalen har nordisk hovedfag og norsk som andrespråk i fagkretsen.