Fra PowerPoint til læring

Publisert: 2018-05-25 10:36:34
Kategori: Naturfag

For å virkelig forstå hva læreren sier, er det ikke nok å bare høre etter.

GODE I NATURFAG: Oppgavene i Naturfag 8-10 har gjort Juli Erlimo Aasgaard  og Tobias Stenberg Tallerud mer nysgjerrige på faget. Foto: Lars Martin Bøe

Før besto gjerne en naturfagstime ved Vardal skole i Gjøvik av en realfagslærer som hadde forberedt seg godt. Jon Mikael Bjørklund hadde en mal, stikkord og gode illustrasjoner. Elevene satt og fulgte med. Eller gjorde de det?

– Jeg bruker fortsatt PowerPoint, men ikke i så stor grad som tidligere, sier Bjørklund.

Han har lang fartstid som realfagslærer og med sitt faglige engasjement er han også spennende å lytte til. Og som lærere flest ventet han på at elevene skulle bryte inn og stille faglige spørsmål. Men det var det ikke alltid at de gjorde. Mange hadde falt ut.

Be om uforpliktende utprøving i 30 dager!

Naturfagsglød

Bjørklund viser til at naturfag i seg selv har en spesiell posisjon som favoritt blant mange av elevene. Selv om det tilhører det beryktede realfaget. Oppgaven er derfor å beholde denne gløden.

De kan ha hatt dårlig erfaring med matematikk på barnetrinnet. Men vi ser at når de begynner på ungdomstrinnet, gleder de seg fremdeles til naturfag. Mange har hatt god erfaring med faget fra før. Naturfag er jo en av flere inngangsporter til senere yrker, sier Bjørklund og viser til dem som f. eks har lyst å bli ingeniører.

Skolen har over en lengre periode brukt en digital nettressurs som heter Naturfag 8-10 fra Kunnskap.no. Nettopp for å for å bygge opp under elevenes nysgjerrighet og entusiasme for faget.

Når vi jobber digitalt på denne måten, ser jeg at det skjer noe med elevene.  De har blitt mer aktive og engasjerer seg mer, sier realfagslæreren.

MER AKTIVE: Realfagslærer Jon Mikael Bjørklund sier naturfag er et fag mange allerede har et positivt forhold til når de kommer fra barnetrinnet. Han merker at elevene tør å delta mer aktivt i klassen når de jobber med Naturfag 8-10. Foto: Lars Martin Bøe

Lærer på egen maskin

Bjørklund har vært opptatt av at elevene skal få muligheten til å utforske selv. Det er ikke nok å bare bla i læreboka. Eller å ha sett PowerPointen.

– Elevene forstår ikke det som står i læreboka hvis det er ukjent for dem. Da må vi sette av en økt til å forberede eleven på det nye stoffet først.

Han forteller at læremidlet Naturfag 8-10 har gitt klassen en ny inngangsport for å lære om naturen med flere sanser. Både syn og hørsel aktiviseres. Læreviljen øker. Du husker gjerne bedre en god animasjon

Samtidig opplever jeg at de ikke forsvinner inn i maskinen. De snur seg rundt og lærer av hverandre. «Hva skrev du der?» «Er «blod» levende?» «Har du gjort den oppgaven?» De lærer mye også av selve diskusjonen.

Aktive i faget

Mens læreren har gått mer bort fra PowerPoint, har naturfagstimene oftere blitt flyttet over til datarommet. Læreboka legges oftere til sides. 

– Det fine med naturfag er at du kan variere undervisningen på uendelig mange måter. Naturfag 8-10 bidrar til at elevene aktiviserer seg selv i stor grad. Her får de mange forklaringer til hvert tema, de kan spille av forklarende filmer og animasjoner. Det er noe annet enn om jeg skal fortelle dem noe de ikke kan se, sier Bjørklund.

Læreren påpeker at elevene med Naturfag 8-10 i stor grad blir aktivisert til egen læring, i større grad enn klassestyrt og tradisjonell lærestyrt undervisning.

Naturfag er et fag som er egnet for å aktivisere eleven, og strukturen i læremidlet bidrar til å aktivisere dem, sier han.

Ukjent stoff ikke lenger barriere

Ofte legger læreren ut en presentasjon på Itslearning, men da er hensikten repetisjon. I større grad bruker elevene nå tiden til å aktivisere seg selv gjennom den digitale naturfagsboka.

Denne måten å jobbe på, skal også ta hensyn til sprik i kompetanse som skulle stamme fra barnetrinnet. Uavhengig av om kompetansen i utgangspunktet var høy eller lavere.

Elevene blir aktive i egen læringsprosess. De er ikke redde for å gå inn ukjent eller delvis ukjent stoff. Det jeg har lagt merke til, er at den digitale læreboka faktisk også aktiviserer de som befinner seg på et lavere nivå. Du må ikke i utgangspunktet ha alle begrepene inne. Slik Naturfag 8-10 er bygd opp, kan du starte der du er.

Konkurrerer mot seg selv

Læreren trekker fram strukturen, visualisering, animasjoner og modeller som sentrale i læremidlet.

Det er viktig for mange med hensyn til læringsutbyttet. Det må være lett å navigere seg i innholdet og så er det viktig med variert vanskelighetsnivå. Elevene kan velge mellom oppgaver på veldig mange nivå, slik fungerer også Naturfag 8-10 for de med høy kompetanse og de som ikke har fullt så høy kompetanse, sier Bjørklund.

Han forteller at noen elever er redde for å oppleve dårlig mestringsfølelse og for konkurransen med medelever.

– Men etter hvert har mange oppdaget at de kan konkurrere mot seg selv. De ser at det er viktig å forberede seg i læremidlet, lese teksten nøye, lytte aktivt, være aktiv. Det er mange som er flinke til å konkurrere mot seg selv. De vil ha så mye rett som mulig, og de får oversikt over hva de bør jobbe mer med.

Diskuterer

Min rolle er i større grad å diskutere faglige emner med elevene. Få fram undringen for faget. Vi kan f. eks diskutere hva bladcellene på en plante gjør, og en elev rekker opp hånden:

«De hjelper plantene»

«Hvordan?» spør jeg.

«Med å lage mat fra sollyset,» sier hun.

«Korrekt!» sier jeg.

For det har hun sett på film.

LÆRER AV HVERANDRE: Sara Norstrøm Benbadi og Mina Christine Hubak ved Vardal skole sitter ofte to og to når de skal jobbe med oppgavene i det digitale læremidlet. Foto: Lars Martin Bøe

Tør å delta i klassen

Tidligere var det typisk de flinkeste som rakk opp hånden og meldte seg til klassediskusjoner.

Når vi har diskusjoner i timen, syns jeg det er flere som tør melde seg på. På flere nivåer. Flere synes å ha viktige begreper inne som gjør at de tør å være muntlige i klasserommet etterpå.

Mot slutten av hvert kapittel får elevene noen minutter til å oppsummere timen skriftlig.

«Husker du strukturen til en plantecelle?» spør Bjørklund, og viser til at elevene slik får hjelp til å sortere tankene i hodet.

Det er en fin friskrivingsfunksjon som ligger inne i læremidlet. Her får de også tilgang til en liste med aktuelle begreper: cellemembran, grønnkorn, cellevegg osv. Deres jobb er å integrere så mange faglige begreper i teksten som de klarer. Når de er trygge på stoffet, får de muligheten til å lese teksten høyt.

Terskelen for å diskutere fagstoff har blitt lavere.

Alt er levende

Akkurat nå har klassen jobbet mye med dyr- og planteceller. De har lært at alle levende organismer består av celler. De kan spille av en sekvens med bilder som viser sebraer på gresskledde stepper, amfibier, amøber og blomster.

De lærer hvordan de ulike cellene avgjør utseende og de ulike funksjonene hos organismene.

Når elevene har satt seg inn i det nye fagstoffet gjennom animasjoner og forklaringer, får de nye oppgaver. I en oppgave skal de f. eks sortere ulike stikkord i hver sin kolonne.

«Vann», «blod», «nylon» og «stein». Hva er levende?

Da må de vite hva som er laget av celler og hva som ikke er laget av celler, og det krever at de har fulgt med på bl.a. animasjonen og forklaringen. Selve oppbyggingen og strukturen i læremidlet trigger dem til å gå videre i kapitlet, sier Bjørklund.

OVERSIKTLIG: Elevene får prøvd ut sine kunnskaper i faget, og synes det er lett å navigere i strukturen. Foto: Lars Martin Bøe


Relaterte innlegg

Del innholdet

Legg til en kommentar

 (med http://)