Cyberbook

Det tar tid å lære seg hvordan man skal forklare og undervise norsk ut fra et andrespråksperspektiv. Denne artikkelen skal si noe om de metoder jeg har tilegnet meg gjennom mitt arbeid på Rosenhof voksenopplæringssenter gjennom over 20 år i samarbeid med mange andre erfarne lærere og med klasser på ulike nivåer og spor. Mine råd vil også være basert på mange års egen erfaring som språkstudent.

Hvis jeg i dag skulle sammenlikne lærerrollen med et annet yrke, er det gruppeinstruktør på treningsstudio som jeg først kommer på: jeg må legge inn like mye energi i min undervisning når jeg øver inn språket med klassen, og alle skal være aktivt med hele tiden.

Hvordan lærer man språk?

Vi lærer ved å lage hypoteser om språkets strukturer og lyder. Men evnen til å lære språk intuitivt synker gradvis fra 12 års alder. Vår oppgave som lærere er å hjelpe elevene til å se strukturene og øve dem inn slik at de kan overføres til nye situasjoner og brukes til nyttig kommunikasjon.

Vi legger vekt på mange måter å lære inn stoffet på, ved mye overlæring. Å bruke en interaktiv og multimedial nettressurs i tillegg til en systematisk trening i klassen, kan gjøre det mulig å få elevene til å tilegne seg mest mulig av ordforrådet og strukturene aktivt. Etter at stoffet er innøvd og forklart i klassen, kan elevene prøve seg på egen hånd og oppleve gjenkjennelse, mestring og dybdelæring gjennom en nettressurs.

Nettressursen åpner for at elevene kan jobbe med stoffet på egen hånd.

 

Hva teksten gir

I klasserommet skal undervisningen oppleves som et sted der alle er aktive hele tiden. Mesteparten, kanskje 80 % vil være muntlige aktiviteter to og to eller i samlet klasse – utfyllingsoppgaver og andre individuelle oppgaver som glose- og tekstlesing kan gjøres hjemme. Hver undervisningsøkt vil ta utgangspunkt i en tekst, og lærerens oppgave blir å se alt det ”som teksten gir” og utnytte dette. Alle tekster i NorskPluss er skrevet med to ting for øye: et gjennomtenkt vokabular og tema, og et eller flere grammatiske poenger i forhold til det nivået man til enhver tid er på. I den metodiske veiledningen til tekstene i NorskPluss Ungdom finner du undervisningsopplegg, metodiske øvelser og frie aktiviteter til hvert eneste kapittel.

Etter å ha forklart og illustrert det nye ordforrådet og den nye grammatikken, gjelder det å ha metoder for å øve det inn på. Sentralt i denne innøvingen er strukturøvinger. Disse gjøres to og to med utgangspunkt i ferdigskrevne oppgaver. En oppgave kan se slik ut. Den ene eleven spør og den andre eleven svarer etter mønsteret.

Har du vært i Marokko?                        Nei, der har jeg ikke vært.

Har du vært i Spania?                          Ja, der har jeg vært mange ganger.

Eleven som spør leser et spørsmål fra første kolonne og sitter med fasiten og korrigerer elev nummer to. Den andre eleven dekker til høyre kolonne. Når alle spørsmålene er stilt, bytter de rolle, og til slutt gjentas oppgaven i samlet klasse.

Balløvelsen

 

Men vel så viktig er den såkalte ”balløvelsen” der klassen – som sitter i hesteskoformasjon – øver med en imaginær ball. Dette foregår slik: Læreren vil øve inn forskjellen på perfektum og preteritum sammen med ulike tidsuttrykk. Inversjon er også med (dette er en avansert oppgave som er forberedt med tidligere enklere oppgaver).

Læreren: Anne, har du vært i Marokko?

Anne: Ja, der har jeg vært.

Læreren: Når var du der?

Anne: For 2 år siden.

Læreren: Anne, nå må du spørre noen.

Anne: Sara, har du vært i …..Italia?

Sara: Nei, der har jeg aldri/ikke vært.

Anne: OK. Men har du vært i Spania?

Sara: Ja, der har jeg vært.

Anne: Når var du der?

Sara: For 10 år siden.

Læreren: Sara, nå må du spørre noen.

Sara: Peter, har du vært i…Russland?

Innøving av ord

Viktig med denne øvelsen er at elevene ikke skal spørre sidemannen, men hvem som helst i klassen, og at øvelsen fortsetter til alle elevene har fått delta. Det andre prinsippet er at svarene skal være sanne. De skal ikke finne på svar, men si det som er sant. Det vil gjøre samtalen mer relevant og morsom for elevene. Dels kan de da få vite noe nytt om hverandre, og dels kan de bruke disse spørsmålene og svarene senere i det virkelige liv.

De fleste strukturer kan øves inn på denne måten i klassen. Det gjelder bare å se strukturene, og læreren bør forberede en parstruktur og minst en balløvelse til klassen hver dag.

Ca 20 % av substantivene i norsk er intetkjønnsord. En måte å øve inn riktig kjønn på ord er denne:

Første elev: et egg

Andre elev: et egg og..et bord

Tredje elev: et egg og et bord og ..et glass

Fjerde elev: et egg og et bord og et glass og ..et vindu

Hvis det er 15 elever i klassen, er det spennende å se om sistemann husker alle ordene. Denne øvelsen kan brukes jevnlig på de åpne ordklassene.

Spørsmål til teksten

Elevene kan også jobbe muntlig i forhold til selve teksten. Det er alltid en fin oppgave at elevene selv lager spørsmål til teksten, og ikke bare svarer på spørsmål fra læreren eller i boka. Elevene kan for eksempel lage 5-8 ja/nei-spørsmål og 5-8 spørsmål med ulike spørreord. Etter at læreren har korrigert disse, jobber elevene først to og to, og til slutt stiller de spørsmålene i samlet klasse – da skal alle kunne svare på spørsmålene uten å se i boka.

Aktiv lytting

Aktiv lytting er viktig. En diktat gjør seg gjerne hver dag, særlig viktig er mye øving på tall, datoer og klokkeslett. Men elevene bør også selv oppmuntres til å ta så mange diktater som mulig hjemme fra lyttefilene i nettressursen. Hvis dette kombineres med systematisk uttaletrening – der systemet med kort/lang vokal + dobbel/enkel konsonant er forklart og innøvd, vil det hjelpe på elevenes ortografi. I tillegg bør all tekst i nettressursen gjentas – når man kan gjenta en tekst setning for setning, uten feil og nøling, og uten å se på teksten – da sitter den.

Skriving og oversettelse

Elevene bør også oppmuntres til å skrive parallelltekster til tekstene i tekstboka – fortelle tilsvarende historier eller lage tilsvarende dialoger som passer til deres egen situasjon. For å klare dette, kan det være til stor hjelp å ha jobbet grundig med tekstene på forhånd. En effektiv metode som elevene kan bruke hjemme, er å oversette tekstavsnitt til morsmålet og så tilbake til norsk, skriftlig og muntlig. Dette fører til mer bevisst lesning, styrker hukommelsen og gir etter hvert en bedre norsk språkfølelse som vil gi resultater i frie skriveoppgaver

Å lære språk er hardt arbeid som krever mye innsats og øvelse. Men som på treningsstudioet, der man henger med ved hjelp av musikken og den oppmuntrende energien til instruktøren, kan den systematiske og godt forberedte læreren bidra stort til at elevene når de målene som er satt når det gjelder å beherske norsk.